«Susan Abulhawa søker Palestina: New Palestinian Writing on Exile and Home» – lydbokanmeldelse

Du er kanskje ikke kjent med navnet Susan Abulhawa. Men når man fordyper seg i hennes litterære verk, blir hun en uforglemmelig skikkelse. Abulhawa er en palestinsk-amerikansk forfatter, poet og politisk aktivist. Hun ble født av flyktningforeldre og tilbrakte sine første leveår i Kuwait og Jerusalem før hun flyttet til USA. Hennes erfaringer med flukt og migrasjon har hatt stor innflytelse på forfatterskapet.

Debutromanen hennes, «Mornings in Jenin», er en hjerteskjærende utforskning av den israelsk-palestinske konflikten, sett gjennom linsen til en enkelt palestinsk familie. Den ble oversatt til 30 språk og ble en internasjonal bestselger. Hun har blant annet skrevet «The Blue Between Sky and Water» og diktsamlingen «My Voice Sought The Wind». I verkene sine vever Abulhawa komplekse fortellinger rundt temaene eksil, hjem, identitet og motstand.

Det tilbakevendende temaet eksil og hjem i palestinsk litteratur

I den palestinske litteraturen er temaet eksil og hjem et tilbakevendende motiv som gjenspeiler den historiske og pågående fordrivelsen av det palestinske folket. Selve navnet «Palestina» fremkaller bilder av tap, lengsel og en dyp følelse av eksil. Men det er også et sted for hjem, identitet og motstand.

Palestinske forfattere bruker ofte tropen eksil for å skildre sin kollektive historiske erfaring. Verkene deres gir gjenklang av smerten ved å være på flukt, kampen for å overleve og lengselen etter å vende tilbake. Samtidig fremkaller de også begrepet hjem – ikke bare som et fysisk sted, men som et dypt følelsesmessig og psykologisk rom.

Susan Abulhawas fortolkning av eksil

I Abulhawas verk er eksil ikke bare en geografisk forflytning. Det er en tilstand, en smertefull bevissthet som gjennomsyrer karakterenes liv. Abulhawas tolkning av eksil strekker seg utover den fysiske adskillelsen fra hjemlandet. Det omfatter tap av identitet, brudd på familiebånd og utvisking av kulturarv.

I «Mornings in Jenin» opplever hovedpersonen Amal eksil på flere måter. Hun blir tvunget til å forlate hjemmet sitt i Palestina, bor i en flyktningleir i Libanon og flytter til slutt til USA. Hver forflytning forsterker hennes følelse av fremmedgjøring, samtidig som det styrker hennes vilje til å vende hjem.

Susan Abulhawas representasjon av hjemmet

I skarp kontrast til den sterke skildringen av eksil, er Abulhawas fremstilling av hjemmet gjennomsyret av varme, kjærlighet og motstandskraft. Hjemmet er ikke bare et geografisk sted, det er også et oppbevaringssted for minner, en kilde til identitet og et symbol på motstand.

I «The Blue Between Sky and Water» er hjemmet en landsby i Gaza, som generasjoner av kvinner i Baraka-familien minnes og lengter etter. Til tross for at de lever i eksil, bærer de minnet om hjemmet sitt i hjertet og gir det videre som et dyrebart arvestykke.

Analyse av eksil og hjem i Susan Abulhawas romaner

En nærmere analyse av Abulhawas romaner avslører det intrikate samspillet mellom temaene eksil og hjem. Karakterene hennes er alltid fanget i kampen mellom hjemlengsel og eksilets harde realiteter. De kjemper med tap, traumer og identitetskriser, men har likevel en ukuelig sjel. Deres motstandsdyktighet i møte med motgang er et bevis på deres dype tilknytning til hjemlandet.

I «Mornings in Jenin» er hovedpersonen Amals reise symbolsk for den palestinske diasporaen. Livet hennes er preget av tap og fordrivelse, men hun holder fast ved sin palestinske identitet og drømmer om å vende hjem.

Historiske hendelsers rolle i utformingen av dynamikken mellom eksil og hjem i verkene hennes.

Abulhawas verk er dypt forankret i den historiske virkeligheten i Palestina. Nakba (eller katastrofen) i 1948, seksdagerskrigen i 1967, Libanonkrigen i 1982 – disse sentrale historiske hendelsene former dynamikken mellom eksil og hjem i romanene hennes.

Karakterene i «Mornings in Jenin» og «The Blue Between Sky and Water» bærer preg av disse historiske hendelsene. De er ofre for politiske omveltninger, men de er også forvaltere av sin egen historie. Fortellingene deres er en gripende påminnelse om deres folks kamp og motstandskraft.

Susan Abulhawas unike bidrag til palestinsk litteratur

Abulhawas bidrag til den palestinske litteraturen er unikt på mange måter. Hun fremhever stemmene til kvinner, barn og flyktninger – som ofte blir marginalisert i den politiske diskursen om den israelsk-palestinske konflikten. Fortellingene hennes er dypt personlige, samtidig som de gir gjenklang i det palestinske folkets kollektive erfaringer.

Abulhawas verk har dessuten spilt en viktig rolle i globaliseringen av palestinsk litteratur. Romanene hennes er oversatt til flere språk og har nådd ut til et bredt internasjonalt publikum og bidratt til å øke bevisstheten om palestinernes sak.

Kritiske reaksjoner på Susan Abulhawas visjon om eksil og hjemland

Abulhawas visjon om eksil og hjem har fremkalt ulike kritiske reaksjoner. Mens noen kritikere har hyllet henne for hennes følelsesladde historiefortelling og levende personskildringer, har andre kritisert henne for hennes åpenbare politiske ståsted.

Uavhengig av den kritiske diskursen kan man ikke benekte den dyptgripende virkningen av Abulhawas verk. De har berørt lesere over hele verden og satt i gang viktige samtaler om palestinernes kamp for rettferdighet og selvbestemmelse.

Susan Abulhawas innflytelse på den palestinske samtidslitteraturen

Abulhawa har hatt stor innflytelse på palestinsk samtidslitteratur. Verkene hennes har åpnet nye fortellerrom og inspirert en ny generasjon palestinske forfattere.

I tillegg har hennes suksess som palestinsk-amerikansk forfatter brutt barrierer og utfordret stereotypier. Hun har banet vei for andre palestinske forfattere til å finne sin stemme og fortelle sine historier på en global plattform.

Konklusjon: Eksilets og hjemmets vedvarende relevans i den palestinske litteraturen

Avslutningsvis kan vi konkludere med at temaene eksil og hjem fortsatt har vedvarende relevans i palestinsk litteratur. De gjenspeiler det palestinske folkets historiske traumer og pågående kamp. Og i hendene på forfattere som Susan Abulhawa blir disse temaene til kraftfulle verktøy for motstand, motstandsdyktighet og håp.